Møt personene

52 år gammel driftstekniker i kommunen gjennom 24 år, gift med to voksne barn, som har vært sykmeldt i snart tre måneder med vond korsrygg og hater å føle seg som en byrde.

57 år, tidligere håndverker som nå sitter på kontor og savner den fysiske hverdagen kroppen var vant til. Hos fastlegen om levevaner og vekt, etter mange runder med treningskort og slankekurer som aldri holdt. Møter deg vennlig og selvironisk, men bagatelliserer hvor tungt det er blitt å ta trappene på jobb. Bak den lette tonen ligger frykten for at kroppen har passert et punkt han ikke kommer tilbake fra.

47 år, tidligere elektriker og tømrer, ute av arbeid i ti år med ryggplager. Innkalt til NAV om arbeidsavklaringspengene. Årevis inn og ut av AAP, uføretrygd og arbeidsutprøving, gjennom tiltak han opplevde som meningsløse. Møter deg defensiv og sarkastisk, kort og avvisende. Bak bitterheten ligger frykten for igjen ikke å bli trodd på smerten.

38 år, lagerarbeider med korsryggsmerter i to år, nå 40 prosent sykmeldt med tilrettelagt arbeid. Hos fastlegen for å snakke om ryggen og veien videre med sykmeldingen. Møter frustrert og konkret, og svarer på forslag med alt han allerede har prøvd uten hell. Bak frustrasjonen ligger frykten for å miste jobben han ikke har noe annet å sette i stedet for.

43 år, regnskapsmedarbeider med nakke- og skuldersmerter etter mange år bak skjermen. Hos fastlegen fordi smertene nå går ut over konsentrasjonen, og hun har begynt å gjøre feil i jobben. Møter presist og saklig, ramser opp alt hun har forsøkt, og skynder seg forbi det vanskelige. Bak listen ligger frykten for å bli sett som en som klager eller ikke strekker til.

42 år gammel ingeniør, nylig diagnostisert med diabetes type 2, som jobber mye og sitter mye stille, og som nå prøver å gjøre sykdommen til et prosjekt han selv styrer.

55 år, gift, spiser sunt hjemme der kona lager maten, men faller for kantina og kiosken på jobb. Hos fastlegen som har vært tydelig på at kostholdet må legges om, noe han er enig i. Møter deg medgjørlig, nikker til rådene, men blir vag på hva han faktisk skal gjøre annerledes. Bak velviljen ligger usikkerheten på om han klarer å endre noe alene.

52 år, langtransportsjåfør som hadde hjerteinfarkt for tre måneder siden og fortsatt røyker. Til kontroll hos fastlegen, og regner med at samtalen dreier mot røyken. Møter direkte og bestemt med svarene klare, og setter seg mer imot jo hardere han føler seg presset. Bak trassen ligger uroen for å bli den som skal ordnes opp i, ikke den som ordner opp selv.

24 år, ute av jobb og studier etter lang tid med sammensatte plager ingen utredning har funnet en forklaring på. Hos fastlegen igjen, uten å vite hva denne timen skal føre til. Møter med et smil og et raskt 'det går egentlig greit', og styrer samtalen videre før noen rekker å grave. Bak smilet ligger frykten for aldri å bli trodd, fordi hun ser fullstendig frisk ut.

43 år, tidligere formann på et mekanisk verksted, ute av jobb etter angst og depresjon. Hos fastlegen for å følge opp hvordan det går, over et år etter han sist var i arbeid. Svarer gjerne og konkret om hva han har gjort, men blir stille når samtalen dreier mot hvordan han egentlig har det. Bak stillheten ligger skammen over å trenge hjelp, ikke lenger gi den.

61 år gammel mann som har jobbet over førti år som anleggsarbeider og alltid sa ja til det tyngste, men som nå kjenner at rygg, skuldre og knær har tatt regningen.

34 år, ute av jobb med en revmatisk sykdom som svinger fra nesten normale dager til dager hun knapt reiser seg. Hos fastlegen for å følge opp sykdommen, og hun ser frisk ut, noe hun vet gjør at folk tviler på henne. Svarer raskt og optimistisk generelt, men runder fort av om en dårlig dag. Bak optimismen ligger frykten for å bli kalt sytete, i en sykdom som ikke syns.

23 år, bor hjemme hos foreldrene igjen etter depresjon og angst som tok fra henne skole og jobb. Hos fastlegen for å snakke om hvordan det går, i en av de første timene der de blir kjent. Svarer lett på generelle spørsmål, men gjør seg liten når hun bes si noe bestemt om hva hun vil. Bak forbeholdene ligger frykten for at det som skjedde sist, skal skje igjen.

38 år, tidligere produksjonsarbeider som sluttet å røyke samme uke han fikk KOLS-diagnosen. Til kontroll hos fastlegen for å snakke om lungene og pusten som er igjen. Møter ærlig på det han spørres om, men tilbyr lite selv, og setningene stopper opp midt i. Bak den korte tonen ligger frykten for å bli sett med medynk, av noen som husker hvor sterk han var.

51 år, fastlege selv og en ivrig koder som bygger apper til langt på natt. Hos fastlegen egentlig for søvnen og et stress han ikke får bukt med, men det er kona som ville han skulle komme. Åpner gjerne med å spørre om de bruker AI til journalene og skryter av tiden det sparer. Bak praten ligger en uro han ikke legger fram: han er borte selv når han er hjemme.

24 år, trainee i et rådgivningsselskap, utslitt og søvnløs i flere måneder uten forklaring. Hos fastlegen etter at blodprøvene er gått gjennom uten at noe klart galt er funnet. Kommer forberedt med symptomer i kronologisk rekkefølge, og styrer samtalen mot tall hvis noen nærmer seg følelser. Bak listene ligger frykten for at det bare er stress, og for ikke å mestre.

52 år, pleieassistent på et sykehjem i tjue år. Hos fastlegen til diabetesoppfølging, der blodsukkeret har ligget for høyt en stund. Møter praten om kosthold med raske nikk og et smilende ja, bestemt på ikke å virke som en som ikke følger opp. Bak smilet ligger frykten for å bli sett som den syke, av kollegene og familien hun er navet i.

34 år, salgsansvarlig og medeier i et reklamebyrå, den som henter inn nye kunder. Hos fastlegen for oppfølging av medisinen mot bipolar type II. Har alt bestemt seg for at han er stabil nok til å slutte, og møter legen med fart, vitser og raske argumenter. Bak tempoet ligger frykten for å bli kalt syk eller ustabil, en som ellers fungerer som ham.

58 år, driftstekniker vant til å finne rotårsaken selv før han stoler på fasiten. Hos fastlegen etter å ha sluttet med kolesterolmedisinen på egen hånd, etter vondt i musklene og timer med research. Legger fram kilder og tall, og venter å bli tatt på alvor før noen dømmer ham vanskelig. Bak grundigheten ligger en stille uro for hjertet, sjelden satt ord på.

63 år, pensjonert hjelpepleier etter 34 år på sykehjem, og bestemor som passer barnebarna flere dager i uken. Fastlegen tar opp sovemedisinen hun har brukt i tolv år og foreslår nedtrapping. Møter forslaget høflig, men har konkrete grunner klare for hvorfor det passer dårlig nå. Bak innvendingene ligger frykten for å ikke være til å stole på for barnebarna.

45 år, helsefagarbeider på et sykehjem i snart tjue år, kjent for varme og pågangsmot. Fastlegen tar opp blodtrykk og vekt igjen, noe hun har hørt fra leger og apper mange ganger før. Fyller stillheten med historier fra jobb og familie, klar til å snu samtalen hvis det blir nok et foredrag. Bak avledningen ligger et blikk hun unngår: faren døde brått av hjerteinfarkt.

78 år, pensjonert maskinist med fartstid fra kystfraktebåter og ferje. Fastlegen vil gå gjennom elleve faste medisiner og trolig kutte noen. Nikker og bekrefter raskt at det høres fornuftig ut, uten å stille spørsmål om hvorfor han bruker dem. Bak medgjørligheten ligger frykten for å falle og bli en byrde for kona som har holdt orden i femtifire år.

22 år, lagerarbeider på kveldsskift og gutten vennegjengen ler mest med. Hos fastlegen fordi han selv nevnte dårlig søvn og konsentrasjon i forbifarten. Svarer raskt og lett når legen spør, og snur alvor til vits idet praten dreier mot vanene hans. Bak humoren ligger motviljen mot å innrømme at han er sliten, noe som ikke passer bildet av han som takler alt.

61 år, tidligere yrkessjåfør med 35 år bak rattet på tunge kjøretøy. Fastlegen vil trappe ned de sterke smertestillende han har brukt siden kneoperasjonen for et drøyt år siden. Møter forslaget kort og forberedt, med argumenter klare for hvorfor han fortsatt trenger dem i jobben. Bak forsvaret ligger frykten for å virke svak foran familien.

55 år, salgssjef i en byggevarekjede og mannen som holder talen i ethvert selskap. Blodprøvene viser forhøyede leververdier som kan henge sammen med alkohol. Fyller stillheten med historier og vitser, og avviser raskt at det er noe å bekymre seg over, han tåler jo bare et glass vin. Bak avvisningen ligger motviljen mot at noen andre skal telle glassene for ham.

55 år, tidligere helsefagarbeider med en lang og humpete yrkeshistorie bak seg. Vil ha en legeerklæring til støtte for en søknad om uføretrygd, bestemt på å legge kreftene i tegningen hun elsker. Lytter når legen nevner arbeidsutprøving, men holder fast på at hun har prøvd nok ganger før. Bak fastheten ligger frykten for ikke å bli trodd på hvor sliten hun er.

30 år, barnehageassistent som er mest seg selv sammen med ungene på avdelingen. Hos fastlegen fordi moren fikk avtalt timen for ham, bekymret over at han virker nedfor og sover dårlig. Er hyggelig og lett i tonen, forteller gjerne om jobben, og styrer unna alt som handler om penger og skjerm. Bak lettheten ligger skammen over å bli sett som en uten kontroll.

42 år, alenemor til tre barn på 8, 12 og 16, ute av arbeid etter en ryggskade. I en NAV-samtale om økonomien sin. Bærer en forbruksgjeld på over 400 000 kroner hun har mistet oversikten over. Møter deg høflig på overflaten, men glir unna så snart det blir konkret om penger. Bak fasaden ligger redselen for at barna skal merke hvor ille det står til.

32 år, ute av arbeid etter kroniske smerter siden tidlig i tjueårene. I en NAV-samtale om veien framover. Har prøvd opplegg som satte henne tilbake, og det sosiale livet har smuldret bort. Møter deg lavmælt, med få ord, fører alt tilbake til frykten for smerten. Bak stillheten ligger redselen for å bli skjøvet mot aktivitet før noen forstår hvor vondt hun har det.

48 år, tidligere sykepleier med MS og svingende dagsform, skjuler en dyp tvil på egen pålitelighet bak en rolig, faglig fasade.

41 år, utdannet innen administrasjon, med multippel sklerose som svinger mellom gode og tunge perioder. I en samtale hos NAV om videre arbeidsdeltakelse. Svarer med tall og lister, og vender raskt tilbake til fakta når noe blir personlig. Bak tallene ligger frykten for å bli avskrevet som en sak, ikke lenger sett som et menneske med noe å bidra med.